logo

Samvirke

Samvirke

Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret

BEHOVET FOR SAMVIRKE

Økende grad av kompleksitet i samfunnet og avhengigheter på tvers av sektorer innebærer et stort behov for samarbeid på tvers av ansvarsområder både når det gjelder det forebyggende beredskapsarbeidet og krisehåndteringen.

En rekke hendelser og øvelser de senere årene har vist betydningen av at alle aktører må samvirke enda bedre for at kriser skal håndteres best mulig slik at liv, miljø og materielle verdier ikke går tapt.

Effektiv krisehåndtering forutsetter at ulike samfunnsaktører har god innsikt og respekt for andre samfunnsaktørers rolle og ansvar. God samhandling mellom ulike beredskapsaktører krever et systematisk arbeid og utvikling av kultur og holdninger over tid.

For å sikre en bedre organisering av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet har regjeringen bestemt at samvirkeprinsippet skal bygges inn som et bærende element på linje med de allerede eksisterende prinsippene ansvar, nærhet og likhet.

Fire grunnleggende prinsipper samfunnssikkerhet og beredskap:

  • Ansvarsprinsippet som innebærer at den organisasjon som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, også har ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for å håndtere ekstraordinære hendelser på området
  • Likhetsprinsippet som betyr at den organisasjon man opererer med under kriser i ut- gangspunktet skal være mest mulig lik den organisasjon man har til daglig
  • Nærhetsprinsippet som betyr at kriser organisatorisk skal håndteres på lavest mulig nivå
  • Samvirkeprinsippet som betyr at myndigheter, virksomheter eller etater har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering»

Kilde: Kgl. res. 15. juni 2012


NY RAPPORT!

Les rapporten "Øvings- og treningsmuligheter på Rygge" som gir et overblikk over mulighetene som finnes på Rygge i dag og  potensial som ligger for videre utvikling.

God krisehåndtering forutsetter at ulike etater samvirker godt og løser oppgaver i fellesskap, tross ulikheter i organisering, faglig tilnærming, ansvar og ulikheter i kultur. Den viktigste forutsetningen for å lykkes, er at aktørene har god kunnskap om hverandres roller, ansvar og kapasiteter. Erfaringer etter store og mindre hendelser og øvelser på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå de senere årene underbygger dette. Felles opplæring og øvelser er derfor viktig. 

Stortingsmelding nr. 10 (2016-2017) -

Risiko i et trygt samfunn.

Nivåer i det nasjonale beredskapsapparatet

  • Strategisk nivå benyttes gjerne om det sen- trale nivået, dvs. regjeringen, Kriserådet og departementene. Dette omtales også som nivå 1.
  • Operasjonelt nivå benyttes gjerne om stat- lige forvaltningsorganer (direktorater, etater og tilsyn) underlagt et departement og som ar- beider med hele landet som virkefelt. Dette omtales også som nivå 2.
  • Taktisk nivå benyttes gjerne om regionalt og lokalt nivå. Dette omfatter blant annet politidistrikter og særorgan, fylkesmenn, kommuner, og region- og distriktskontorer til statlige forvaltningsorganer. Dette omtales også som nivå 3.

Kilde: Meld. St. 13 (2015–2016) Politiets rolle i den nasjonale kriseledelsen.


Hvordan bygge og utvikle samvirke for fremtiden?

Les ekspertrapporten "Veien mot et bedre samvirke" som er utarbeidet på oppdrag fra Rygge beredskapssenter. I rapporten finner du blant annet konkrete forslag til hvordan et tverrsektoriell kompetansesenter kan organiseres og hvordan dette kan bidra til l et bedre og ber effektiv samvirke.